Prosjekt Vorterøy kai – bakgrunn

All bebyggelse på Vorterøy ble brent under krigen. Post og butikk ble etter krigen drevet fra Skaga. I 1957 overtok Isak Salamonsen posten og flyttet denne til Myreng, til en gammel tyskerbrakke som var hentet på Breivikeidet. Året etter startet Isak opp butikk i samme lokaler, samt i begrenset omfang med å kjøpe og selge fisk.  En viktig del av jobben var ansvaret for ekspedering av lokalbåten. I 1960 ble ekspedisjonskaia bygget og det ble slutt på ekspedering av lokalbåten fra båt til stor glede for alle på Vorterøy. Fiskebruket ble utvidet i 1964.

Kun kaipålene på ekspedisjonskaia er kreosotimpregnert mens resten av kaia – påler, tenger, åser og dekket var bygget av uimpregnert materiale.

I 1987, etter 30 års virke, avsluttet Isak Salamonsen driften av post og butikk; fiskebruket var lagt ned noen år før. Ekspedering av hurtigbåt ble overtatt av Vorterøy Bygdelag. Forfallet på kaianlegget var på den tiden blitt meget synlig. Bygdelaget tok derfor på seg ansvar med å skaffe penger til renovering av ekspedisjonskaia. Med penger fra Fylkets kaifond, kulturetaten i fylket, Skjervøy kommune, Fiskarlaget samt innsamlede penger fra beboerne på Vorterøy ble firmaet Sørensen & Sønn fra Arnøyhamn leid inn for å utføre arbeidet. Det ble da også opprettet et kaifond i bygdelagets regi der 50 % av påstigende passasjeravgift gikk inn i fondet.

I 1994 ble kai og all bygningsmasse overdratt til Nord Troms Museum.  Museet gjorde de første årene en del utbedring av kaia under fiskebruket samt skiftet dekke på landgangen mellom ekspedisjonskai og fiskebruket. Etter hvert sluttet museet å vedlikeholdet da de manglet midler til det.

Bygdelaget måtte derfor skaffet eksterne midler samt brukt av egne midler til å vedlikeholde kaia. Åser og dekket ble skiftet ut på store deler av kaianlegget, samt skiftet skråband på de mest utsatte steder. Arbeidet ble utført på dugnad av de få fastboende.

Da tidligere Dåfjord Laks (nå Lerøy Eurora) startet oppdrett ved Kågen fikk de tilatelse til å benytte kaia mot en liten årsavgift. De første årene utførte også de ansatte på laksebruket noe vedlikehold på kaia.

Bygdelaget driver sommerbutikk i det gamle butikklokalet til kaianlegget. Kaiskurene på ekspedisjonskaia ble benyttet i forbindelse med ekspedering av gods og frakt, mens fiskebruket ble benyttet av Lerøy Aurora.

Det ble etter hvert klart at tilstanden til kai fundamentet var i så dårlig forfatning at det ikke var mulig for museet eller bygdelaget å fortsette med å vedlikeholde kaia. Kai fundamentet var nå i så dårlig forfatning at kun en total renovering var nødvendig skulle man bevare kaianlegget for fremtiden.

Dermed begynte en flere års kamp for å skaffe midler til renovering av kaia. Utallige møter med kommunen, Nord Troms museum og Troms fylke ble avhold uten den store fremdriften. Alle var positive men penger fantes ikke. Bygdelaget fikk til slutt brakt inn Dåfjord Laks (nå Lerøy Aurora) da de hadde en viss interesse av å bevare kaianlegget.

I 2009 ble det enighet mellom alle partene Nord Troms museum, Lerøy Aurora, Vorterøy bygdelag og Skjervøy kommune) om å etablere en Stiftelse som skulle påta seg ansvaret for fremtidig drift av kaianlegget.

Stiftelsen består av representanter fra Nord Troms Museum, Vorterøy bygdelag og Lerøy Aurora. Kaianlegget ble overdratt fra Nord Troms Museum til Skjervøy kommune. Det ble så laget en avtale mellom Skjervøy kommune og Stiftelsen Vorterøy kai.

Kommunen påtok seg i den sammenheng å stå ansvaret for renoveringen av ekspedisjonskaia (men ikke renovering av resten av kaia).

Utgiftene for renovering av ekspedisjonskaia ble finansiert av bidrag fra Troms Fylke, Vorterøy bygdelag og lån som Skjervøy kommune tok opp. Leryøys bidrag var å leie deler av kai anlegget i de neste 30 år der de betalte en årlig leie som skulle dekke kommunens lån.

Resten av kaianlegget med bygninger skulle Stiftelsen renovere med dugnad og penger skaffet til veie fra andre bidragsytere.

 

Historikk Vorterøy kai

1947 – 1949

Isak Salamonsen drev fiske og satte opp første del av kai samt bygget bygg til redskap og not hjell.

1957

Isak Salamonsen bygger fiskebruk og butikk av tyske brakkeflak hentet fra Breivik på Sørøya. Til kai påler ble det hentet stolper på Spåkenes og slept ut til Vorterøy.

1958

Oppstart av post og butikk.

1960

Utvidet fiskebruk og bygget kai for ekspedering av godsbåten

1988

Post og butikk lagt ned. Fiskebruket var lagt noen år tidligere.

1990

Vorterøy bygdelag  finansierte (bidrag fra Troms Fylkes kaifond og Skjervøy kommune for en stor renovering av den ytre kaifront. Det ble også samlet inn penger fra innbyggerne på Vorterøy for finansiere vedlikeholdet. Mange var med på å bidra da alle skjønte hvor avhengig de var å at kaia var trygg slik at lokalbåt/hurtigbåt kunne legge til kaia. Et firma fra Arnøyhamn fikk jobben.

1993

Kaianlegget ble overført til Nord Troms Museum. Skjøtet tinglyst i januar 1995.

1996

Nord Troms museum utfører vedlikehold på fiskebruket.

1998

Nord Troms museum utførte store utbedringer (bidrag fra Riksantikvaren og Skjervøy kommune) av kai fundamentet under fiskebruket.

Vorterøy bygdelag skiftet dekke på ytre kai.

1999

Folk på Vorterøy  skifter kaidekke på gangveien.

2001

Ansatte på Dåfjord Laks maler fiskebruket. Dåfjord laks (Som senere skiftet navn til Lerøy Aurora) leide deler av fiskebruket og kai til lager av utstyr. De hadde kun et anlegg i nærheten av Vorterøy. I en periode da anlegget lå brakk så tilbydde de seg å male fiskebruket.

2002

Bygdelaget etablerte kaifond for fremtidig vedlikehold av kaia. Penger for utleie av kai til Dåfjord laks  går direkte til kai fondet.

2003

Nord Troms Museum har bestemt at de ikke har kapasitet til å eie og vedlikeholde kaianlegget. Museet ønsker derfor å omgjøre kaia til en stiftelse.  Det blir satt ned en komite som består av bestyrer Rune Sundelin (Nord Troms museum), Øystein Solstad (Skjervøy kommune) og Rolf Terje Enoksen (Vorterøy bygdelag).

2004

I januar 2004 ble det avholdt møte mellom Skjervøy kommune, Nord Troms Museum og Vorterøy bygdelag. Det ble da formelt vedtatt at eiendom samt all  bygningsmasse som i eides av Nord Troms Museum, -kai, fiskebruk og butikk skal overdrages til stiftelsen ”Vorterøy kai”. Museet skulle igansette arbeidet som skulle til for å etablere stiftelsen i henhold til eksisterende lover for etablering av stiftelse.

Når stiftelsen var etablert vil styre utarbeide en tilstandsrapport som sulle legge grunnlaget for framtidig drift og vedlikehold av bygningsmassen.

2005

Fender på kaifront skiftes. Jan Ole og John.

Stor dugnad på kaia med å skifte dekke på kaia. Mye folk stilte for å delta.

Nord Troms Museum har ikke fulgt opp planene for å etablere stiftelsen Vorterøy kai. Ordfører Waage lover å følge opp saken med museet.

2006

En av båtene til Sjøtransport Rotsund trøsket inn i kaia og knakk en av putene i fronten. De innrømmet skyld men det tok flere måneder før de kom å fikk reparert skaden.

I desember 2006 hadde bygdelaget (Rolf Terje og Jan Ole) møte med ordfører Roy Våge og teknisk sjef Frode Schultz ang. kaia. Ordfører bekreftet da at kommunen har et ansvar for at det var en sikker ekspedisjons kai på Vorterøy, og at de ville gjøre det som var mulig for å skaffe midler til en ny kai. Bygdelaget la da frem en skisse for en mulig kombinasjon av kai/småbåthavn. Alternative områder var nedenfor den gamle skolebrakka eller i Langnes bukta. Det var enighet om at bygdelaget skulle utarbeide et kostnadsoverslag på ny kai og så skulle kommunen få innarbeid dette i sine budsjetter.

2007

Bygdelaget leide inn konsulent (Sørensen fra Arnøyhamn) for å lage en tilstandsrapport over eksisterende. Rapporten var nedslående. Han påviste betydelige svakheter i kaias bærekonstruksjon på grunn av råte, manglende kai stolper og avstivere. Det ville koste betydelige summer å få kai komplekset oppgradert til akseptabel standard. Sørensen mente også at eksisterende kai er alt for stor til å driftes av bygdelaget.

Ideen om å bygge en kombinert kai/småbåt havn nedenfor den gamle skolebrakka viser seg å være vanskelig. Området der kaia/småbåthavna kunne etabler es er eid av kommunen. Det trengs imidlertid masser for bygging av molo og grunneier nektet dette.

2008

Nytt møte med Nord Troms Museum for å få til en avklaring om etablering av en stiftelse. Ingen avklaring der. Museet skulle ha et møte senere og den ny lederen for museet, Nina Einevoll, skulle legge frem saken for sitt styre.

2009

Representanter for Museet (Marit Reiersen, Skjervøy kommune (teknisk sjef) og Bygdelaget  Jan Ole og Rolf Terje) hadde befaring av kaia sammen med en konsulent fra Barlinhaug (Trond Pedersen). Jan Ole og John hadde som forberedelse gjort dybdemålinger utenfor kaia.. Det viste seg å være mer langgrunt enn forventet. Trond Pedersen skulle ut fra befaringen komme tilbake med et budsjett og løsninger på renovering av kaia.

Møte med Skjervøy kommune der det ble enighet om en finansieringsplan for renovering av kaia.

Finansiering som følger: Bygdelaget 400.000 kr., Lerøy Aurora med en egenandel på 100.000 kr + leie av kaia for inntil 100.000 kr per år. Skjervøy kommune skulle finne en løsning hvilke beløp de kunne bidra med.  De forventet at de ville ta opp et lån som skulle finansiere med leiebeløpet som Lerøy bidro med.

Kommunestyremøtet i Juni gav de klarsignal for at kommunen gjennom stiftelsen ”Vorterøy kai” skulle stå for renovering av kaia.

I slutten av juni ble det avholdt stiftelsesmøte for ”Vorterøy kai”. Arbeidsgruppa for stiftelsen sammen med ordfører og teknisk rådmann ble det av praktiske grunner enige om at det var bedre at kommunen tok ansvar for ekspedisjonskaia og at stiftelsen tok ansvar for resten av kaia. Årsaken var at vilkårene for å få økonomisk støtte fra Fylkeskommunen var at kommunen måtte stå som eier av ekspedisjonskaia. Det resulterte i at saken av formelle grunner måtte opp i kommunestyret på nytt. Det skjedde 26 oktober der renoveringen ble godkjent.

Barlindhaug fikk i oppdrag å lage en mer detaljert prosjektplan med budsjett.

Fylket har innvilget støtte på 900.000 kr. for utbedring av kaia.

12 november 2009 blir Stiftelsen ”Vorterøy kai” stiftet. Styret er  styrerepresentant Stig Nilsen, Lerøy Aurora. Styrerepresentant Nina Einevoll, Nord Troms Museum, Nestleder Jan Ole Johansen, Vorterøy bygdelag og leder Rolf Terje Enoksen, Vorterøy bygdelag.

Det ble også vedtatt at kaianlegget med eiendom skulle overføres fra Nord Troms Museum til Skjervøy kommune for kr. 1,00.

Stiftelsen søker statlige midler gjennom kommunen på  40.000 kr. for reparasjon av en del av kaia som ikke inngår i det arbeidet som skal utføres av kommunen.

2010

Anbudspapirene ble lagt ut på ”DOFFIN” i mars med svarfrist 19 april.

Arbeidet var fra Barlindhaug beregnet til mellom 2 og 3 millioner.

Alle tilbudene som kom inn var på over 3 millioner.

Avtale mellom Skjervøy kommune og ”Vorterøy kai”.

Det er utarbeidet  og signert en avtale mellom Skjervøy kommune og ”Vorterøy kai” på drift og vedlikehold på kaia.

Avtale mellom Lerøy Aurora og ”Vorterøy kai”

Det er også utarbeidet og signert en avtale mellom ”Vorterøy kai” og Lerøy Aurora på leie av deler av kaianlegget.

Høsten 2010. Arbeidet med den nye ekspedisjons kaia er i full gang. Arbeidet utføres av Byggmester E. Johnsen & Sønn.

For å få igangsatt å bygge nytt gods skur må det sendes inn byggesøknad. Jan-Erik Jensen laget en detaljtegning av fiskebruk med det planlagte godsskuret .

Kaistyret på befaring rett etter oppstart av kaiarbeidet. Jan Børre Johansen, Nina Einevoll, Stig Nilsen, NN, Jan Ole Johansen, John Olsen og Roy Waage.

Søknader sendt til Norsk kulturråd, UNI stiftelsen og Sametinget for å ferdigstille den delen av kai som ikke tilhører ekspedisjons kaia. Kostnads beregnet til rundt 800 000 kr.

I forbindelse med kai styrets befaring inviterte Lerøy Aurora i samarbeid med Vorterøy  Bygdelag sushi aften for folk på Vorterøy.

Stig Nilsen og Jan Børre Johansen fra Lerøy stod for arbeidet med å lage sushi. En meget vellykket aften der flere fikk smake sushi for første gang.

2011

Arbeidet med ny kaia fortsetter gjennom hele vinteren og våren.

Råbygget til godskuret ble igangsatt i februar. Arbeid utført av Roar Skallebø, Jan Børge Nordeng og Per Arild Hansen fra Lerøy.

Folk fra Vorterøy bygdelag forbereder til panele godsskuret.

I løpet av våren var det mange dugnadsdager med å legge på takplater og panel på ytterveggene.

Rundt 1000 dugnadstimer er blitt lagt ned i løpet av våren.

I forbindelse med at firmaet Byggmester E. Johnsen & Sønn fikk sykdom hos en av arbeiderne så stilt folk på øya opp å hjalp til med å spikre på kai dekket. Som takk for dette renoverte firmaet de to kai delene utenfor bensinskuret og kai delen på sørsiden av godsskuret. Disse kai delene var ikke en del av anbudet firmaet hadde med Skjervøy kommune.

5. juni 2011. Ytterste delen av gammelkaia står fortsatt.  Man avventet må å rive den slik at man fortsatt kunne legge til med lokalbåt/hurtigbåt mens arbeidet med ny kaia pågikk.

11. juni startet firmaet fra Svolvær med  å rive den ytre delen av gammel kaia.

Arbeidet med innredning av  godsskur og venterom ferdigstilt i løpet av høsten.

Innvilget 100 000 kr. fra UNI stiftelsen.

13 juni var første anløp av hurtigbåt på den nye kaia. Båten ble mottatt med flagg og masse folk fra Vorterøy.

25 juli 2011

25.juni 2011 ble det avholdt stor åpningsfest av kaia med mat, musikk, dans og inviterte gjester samt bygdefolket.

2012

Sender stadig nye søknader for å kunne fortsette renoveringen av kai.

2013

Har ikke penger nok til å leie inn firma til å renovere fundamentet under bryggene. Jan Ole Johansen, Terje Gamst og John Olsen påtar seg å gjøre jobben.

Vi fikk Lerøy Aurora til å finansiere innkjøp og frakt av nye kai stolper.  Det var et tungt og slitsomt arbeid. Nye peler måtte peles ned.

De laget seg en egen pelemaskin til dette arbeidet.  De måtte også jekke opp deler av kai og godsskur for å rette opp mange års slitasje og sig. De jobbet hele oktober måned og klarte å ferdigstille 75% av arbeidet i løpet av høsten 2013. De måtte lage seg en rambukk for å slå ned pelene inne i brygga.

Innvilget 45000 kr. fra Skjervøy kommune.

2014

Avslutning av arbeidet med fundament under bryggene (fiskebruk,  hybel og bensinskur).

Positive signaler fra søknader om økonomisk støtte til opp pussingen av kaia.

Innvilget 45 000 kr fra Kulturminnefondet.

Innvilget 10.000 kr. fra Fiskarlaget Nord.

2015

Skiftet takplater over fiskebruk. Igangsatt arbeidet med å skifte panel på sørveggen av fiskebruket

2016 Fjernet takplatene over godsskur og benyttet disse over bensinskur, kafe og garasje. Skiftet til blanke takplater over gods skuret for at skulle bli likt taket over fiskebruket.

Malt Bensinskur, kafe og garasje.

Ferdigstilte paneling og maling av nordveggen på fiskebruket der man hadde påbegynt paneling sommeren 2016. Malingen ble utført av Bjørg Johansen, Jan Ole Johansen og Rolf Terje Enoksen.

Søknader innvilget:

Innvilget 10.000 kr fra Fiskarlaget Nord.

Innvilget 20.000 kr. fra Sametinget.

Innvilget 12.000 kr. fra Lerøy Aurora til ny snøfreser til snørydding av kaia

2017

Fjernet gamle takplater og la ny papp over den eldste delen av fiskebruket, post og butikk. Slik det var nå denne delen ble bygget i 1958.

2017

Fjernet gamle takplater og la ny papp over den eldste delen av fiskebruket, post og butikk. Slik det var nå denne delen ble bygget i 1958.

Jan Ole Johansen, Odd Olsen og Rolf Terje Enoksen la ny  papp på den eldste delen av fiskebruket og over butikken.

Skiftet panel på veggen inn mot landgangen. Skiftet  knuste glass, sparklet og vindu på fiskebruk.

Malt ytterpanel inn mot landgangen.

Pengesøknad innvilget:

Innvilget 20.000 kr fra Norges Fiskarlag

Startet med å rydde inne i fiskebruket og  i rommet bak butikken som var benyttet til lager for butikkvarer. Dette med tanke på å etablere et museum i lokalene.

Fjerning av reoler og gamle butikk varer. Jan Ole Johansen, Janne Karin Bless og Bjørg Johansen.

2018

Fortsatte arbeidet med å rydde i den delen av fiskebruket som skal bli til et museum (fiskebruk og kjøkken fra 50 tallet).

Nye søknader innvilget (til innredning av museum):

Innvilget 30 .000 kr fra UNI stiftelsen

Innvilget 20.000 kr. fra Sparebankstiftelsen

Innvilget 10.000 kr fra Skjervøy kommune

2019

Malt vegger og tak i fiskebruk. Arbeidet med kjøkkenet er igangsatt. Gulvet er rettet og  lagt nye gulvplanker.

Nord Troms Museum har laget nytt skyllekar etter mal av den gamle. Sløye binge utbedret og malt

Nord Troms museum laget skyllekar (2018) trillebåre (2019) begge etter mal av original

2020

Nord Troms Museum har laget ny trille båre etter mal.

Sørveggen (butikksiden) har fått nytt panel og malt tre strøk. Tak over inngangsparti butikk renovert og fått nytt belegg. 

Garasjen skal også benyttes til museumsformål. Derfor er hemsen over garasjen fjernet og tak har fått ny kledning, og blitt malt.

Laget ny trapp i garasje opp til loft over kafe. Ordnet dør inn til garasje.

Kjøkken ferdigstilt. Nymalt og innreid. Renovert dør og kledd inn sikrings skap.

Lagt nytt gulv i garasjen. Gulv beiset.

Vindu mot butikk renovert og malt.

Satt opp hyller og delvis klargjort utstilling  i fiskebruk

Elektrisk arbeid delvis ferdigstilt av Michalsen Installasjon.

Formål med stiftelsen

Stiftelsen Vorterøy kai har som hovedformål å skaffe tilveie midler for renovering av kai og bygninger på indre del av det gamle kaianlegget på gnr. 47, bnr. 29. på Vorterøy i Skjervøy kommune.

Kaianlegget, som tidligere var eid av Nord Troms Museum, er i forbindelse med etableringen av stiftelsen i sin helhet overdratt til Skjervøy kommune.

Ytre del av kaia (ekspedisjonskaia) skal totalrenoveres av Skjervøy kommune. Indre del av kaianlegget er det stiftelsens ansvar å skaffe tilveie midler til renovering og vedlikehold.

«Kaikanten» kafe

En stolt kafeeier åpner kafe i kaianlegget i 2010. Foto Janne Karin

Ingunn Gamst var ildskjælen som startet ”Kaikanten” kafe i 2010.  Den ble straks populært blant øyas yngre innbyggere. Kafeen hadde  ingen fast åpningstid men ble plutselig åpen når det var litt flere ungdom på øya. I starten var åpningstid avhengig av at Ingunn var tilstede på øya, men etter hvert er åpningstiden blitt mer organisert slik at andre kan stå for åpning av kafeen.

Kafeen fikk etter hvert skjenke bevilgning og selger øl og vin. 

”Kaikanten” fikk sin skikkelig ilddåp under kai festen som ble arrangert i 2011 i forbindelse med ferdigstillelsen av ekspedisjonskaia. Da var det stor fest med dans og musikk og alkoholsalg med alle rettigheter. Både ordfører og rådmann i Skjervøy kommune deltok på festen.

”Kaikanten” begynte etter hvert å ha åpen de fleste lørdagene når butikken var åpen. Dermed flyttet butikk køen inn i kaikanten med vaffel og kake mens de ventet på å handle.

Etter hvert overtok også ”Kaikanten” vaffelsalget og det ble trangt om plassene inne i kafeen.

Den store økningen av folk som kom på ”Kaikanten” førte til at Ingunn fikk tillatelse til å utvide lokalet til også å gjelde det gamle bensin og oljelageret til kaianlegget.

Trivelig innredning. Foto Ingunn

Foto Ingunn

Smilende ekspeditører under åpningsfesten av kaianlegget i 2011. Foto Rolf Terje

Enkelte lørdager ble vaffelsalget utvidet med andre godsaker. Foto Ingunn

Anne Lovise og Hans Erik står for vaffelsalget. Foto Ingunn

Smilende ekspeditriser

Fullt hus. Foto Ingunn

Damenes hjørne. Ruth, Inger Helene, Alice og Bjørg. Foto Ingunn

Pensjonist hjørnet. Jan Ole, odd, Ingebjørg og Tormod. Foto Janne Karin

På varme sommerdager er det uteservering

Vorterøy butikk

Butikk

Tidligere var post og butikk på Skaga, men i 1957 overtok  Isak Salamonsen jobben og butikk og post ble åpnet i nåværende kaianlegg.  Isak fikk satt opp tyskerbrakker som ble hentet i Finnmark. Tyskerbrakken ble  innredet som post og butikk samt den eldste del av fiskebruket (som nå er blitt et museum).

Steivor kom til Vorterøy i mars 1958 for å jobbe på posten og butikken til Isak. I september samme året ble de gift.

Det var nok å henge fingrene i, både på butikken, posten og fiskebruket. Det var mye liv og røre på øya i den tiden. Godt over 100 innbyggere bodde på øya så det hente rett som det at folk stod i kø både inne og utenfor butikken.

Isak var ofte på fiske så Steivor måtte stå for mye av arbeidet på butikken. Varene måtte fraktes fra kaia med jekketralle og om vinteren med slede. Butikklokalet var trekkfullt og kaldt om vinteren. Spesielt husker Steivor 50 liters spannene med melk som kom fra meieriet og som skulle fordeles på alle småspannene som kundene kom med.  

I de første årene måtte lokalbåten ekspederes med en gammel kjeksbåt. I 1960 ble ekspedisjonskaia bygget og det var en stor lettelse når lokalbåten kunne legge til.

På 70 tallet begynte fraflytting av fraflytting av øya. Midt på 80 tallet var det kun fire brødre i Trondalen i tillegg til Isak som var fastboende. Men da Isak ble pensjonist i 1988 var tiden kommet, etter 30 års virke ble butikk og post nedlagt, og 9196 Vorterøyskagen var historie.

Selv om det var få fastboende så var det mange som tilbrakte sommeren på øya- Savnet etter en butikk var stor. På 90 tallet åpnet helge Salamonsen (som da var styreleder i Vorterøy bygdelag) et lite butikkutsalg i den gamle skolebrakka.

 Her solgte han de mest nødvendige tørrvarer som man trengte i løpet av sommer sesongen.

Helges Snarkjøp

Sukker, hvetemel og dopapir var i allefall i sortemanget

I romjulen 1997 døde Helge så da var det atter slutt for butikk på øya.  I 2004 bestemte bygdelaget seg for å åpne en sommerbutikk.  Det gamle butikk lokalet til til Isak og Steivor ble da ryddet klargjort for det.

Så i juni 2004 ble sommerbutikken offisielt åpnet,  og den er per 2021 fortsatt i drift. De første årene var den åpen to ganger i uken (torsdag og lørdag). På torsdagen kom ”Kvænangen” med varer og da kunne folk også bestille melk og andre ferskvarer, men etter hvert var butikken kun åpen på lørdager. Da ble det også slutt med å selge ferskvarer.

Åpning av butikken våren 2004.

Butikk kø 2004

Butikk kø 2005

Damene venter på å få gjort dagens handel

Butikk kø 2007

Butikk kø med kaffe og vafler 2010

Butikk kø 2010

Både små og store møter opp på lørdager når butikken er åpen. Is er spesielt populært både for små og store kunder.

Når butikken åpnet begynte etter hvert de fleste på øya å komme for en prat med naboene og litt handel.  Driftige Ingebjørg Gamst så fort muligheten for litt ekstra fortjeneste til bygdelaget å begynte å selge nystekte vafler utenfor butikken. Dette ble veldig populært og det var ikke mange på øys som hoppet lørdagstreffet utenfor butikken Når butikken åpnet begynte etter hvert de fleste på øya å komme for en prat med naboene og litt handel.  Driftige Ingebjørg Gamst så fort muligheten for litt ekstra fortjeneste til bygdelaget å begynte å selge nystekte vafler utenfor butikken. Dette ble veldig populært og det var ikke mange på øys som hoppet lørdagstreffet utenfor butikken

Når butikken åpnet begynte etter hvert de fleste på øya å komme for en prat med naboene og litt handel.  Driftige Ingebjørg Gamst så fort muligheten for litt ekstra fortjeneste til bygdelaget og begynte å selge nystekte vafler utenfor butikken. Dette ble veldig populært og det var ikke mange på øya som hoppet over lørdagstreffet utenfor butikken

Litt av det gamle varelagret som ble solgt på butikken til Steivor og Isak.

Det var ofte kø inne i butikken.

Ingebjørg startet med vaffelsalg hver lørdag når butikken var åpen.

Ingebjørg stod for vaffelsalg på lørdager i mage år. Tjente inn mye penger til bygdelaget. Vaffelsalget var veldig populært blant store og små på Vorterøy.

Arne Ronny Berg med famile (som bor i Australia) kom fra Sanden for å handle på butikken

Butikk kø 2010

Butikk og postkontor var viktig for folk  på Vorterøy. Det var ikke vær dag det var mulig å komme seg inn til Skjervøy for å handle og hente pakker og sende brev til venner å kjente.

De siste årene så er det Alice Konst og Bjørg Johansen som har driftet butikken.

Prosjektplan museum

Etablering av museum som viser fiskerimottak på Vorterøy i tidsrommet etter krigen.

 

Utarbeidet av:           Jan Ole Johansen og Rolf Terje Enoksen på vegne av Stiftelsen Vorterøy kai

Versjon:                     1.0

Dato:                          07 november 2016, oppdatert 30 desember 2020.

• Bakgrunn

Vorterøy kai ble i 1993 overdratt fra tidligere eier Isak og Steivor Salamonsen til Nord Troms Museum. Anlegget var allerede da i dårlig forfatning. Museet gjorde en del utbedringer i årene etter overtakelsen men forfallet ble etter hvert så stor at hurtigbåtselskapet truet med å kutte anløp til kaia av sikkerhetsgrunner.

Bygdelaget hadde i lang tid arbeidet med å sikre en oppgradering av kaianlegget. I 2010 ble det enighet mellom Nord Troms Museum (NTM), Lerøy Aurora og Bygdelaget om å danne en Stiftelse for å få gjennomført dette arbeidet. Avtalen i bunnen var at NMT skulle overdra anlegget vederlagsfritt til Skjervøy kommune og at kommunen skulle stå for utbedring av ekspedisjonskaia.

Det ble laget en avtale mellom Skjervøy kommune og Stiftelsen for drift og vedlikehold av anlegget (varighet 25 år). I tillegg ble det inngått en avtale mellom stiftelsen og Lerøy Aurora om leie av deler av kaianlegget og der leieinntektene i sin helhet gikk til avbetaling av kommunens lån for bygging av den nye ekspedisjons kaia.

Kommunen brukte 3,24 millioner kroner på utbedring av ekspedisjonskaia. I tillegg har Stiftelsen siden 2011 investert rundt 1,5 millioner på renovering av fundament under bygningene og renovering av tak på bygningene. Det er også utført betydelig utbedring av panel i ytterveggene. Disse utbedringene er finansiert med støtte fra Norsk Kulturminnefond, UNI stiftelsen, Fiskarlaget Nord, Sametinget, Sparebankstifteslsen og Lerøy Aurora. Det meste av arbeidet har vært gjort på dugnad av fastboende og hyttefolk på Vorterøy.

Stiftelsen har nå gjennomført det viktigste av grunnlaget for etablering av stiftelsen. Det som gjenstår er i stor grad ivaretakelse av de avtaler som er inngått og noe mindre vedlikehold i årene fremover.

Det har vært et ønske om å se på muligheten for å etablere et lite museum i anlegget som viser hvordan fiskemottak ble utført på Vorterøy i årene etter krigen. Dette arbeidet har vært satt i bero da man til nå har konsentrert seg om å få ferdigstilt renoveringen av bryggene.

Stiftelsen ser nå på muligheten for å få igangsatt dette arbeidet i samarbeid med Nord Troms Museum, Vorterøy bygdelag og andre aktører.

• Organisering/rollefordeling

Stiftelsen Vorterøy kai

Styret i Stiftelsen vil ha en overordnet ansvar og koordinering av arbeidet med å finansiere og gjennomføre prosjektet

Nord Troms Museum

Det vil være behov for aktiv medvirkning av NTM med hvordan man visualiserer historien rundt et fiskemottak etter krigen. Vi ser også for oss at vi trenger hjelp til å lage/skaffe tilveie utstyr som ble benyttet i denne tidsperioden og som vi mangler. Det er også behov for hjelp av NTM til hvor og hvordan man søker midler til denne type etablering.

Bygdelaget

Bygdelaget må være en viktig medspiller i dette prosjektet da mye av arbeidet med etableringen og driften av museet vil utføres av lokalbefolkningen. Dette gjelder spesielt det fysiske arbeid med å bygge opp en ”kopi” av det gamle fiskemottaket på Vorterøy.

Driften av museet vil også være en del av bygdas aktivitet. Den årlige aktivitetsdagen vil involvere mange av bygdas innbyggere.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe på 5 personer fra Vorterøy som vil jobbe med planlegging av museet i samarbeid med de andre aktørene.

Skjervøy kommune

Vi ser for oss muligheten til å ha en årlig aktivitetsdag på Vorterøy rettet mot skoleverket der man demonstrerer aktiviteten på et fisker mottak i gamle dager. Det er fortsatt voksne på Vorterøy som var med å arbeidet på fiskebruket. For å få dette til må man jobbe for å få dette inn som en del av undervisningen i skolen (temadag/aktivitetsdag).

Lerøy Aurora

Lerøy har en visningskonsesjon ved Vorterøy. Vi ser på muligheten for at vår aktivitet kan bli en del av Lerøys aktivitet i visnings konsesjonen. Vise utviklingen fra 50 tallets fiskemottak mot dagens effektive lakseoppdrett.

• Tidsperpektiv

Planene er å starte i løpet av sommeren 2017 med å gjøre i stand lokalene med tanke på å etablere et fiskemottak slik det så ut på 50/60 tallet.

Det aller eldste delen av fiskebruket ble etter utvidelsen av fiskebruket på 60 tall benyttet som lagerlokaler til butikken. Disse skillevegger samt lager reoler må rives for å gjenskape det opprinnelige fiskebruket.

I løpet av høsten 2017 bør man også komme i gang med arbeidet med å grovplanlegge hva som skal inn i museet og tanker å ideer på hvordan man kan visualisere aktiviteten på fiskebruket (vise utstyr som ble brukt på den tiden, bildemateriale, video/film osv.).

Igangsette arbeidet med å restaurere det utstyret som allerede finnes på fiskebruket, samt jobbe med å få en oversikt over hva man trenger av gamle redskaper som ble benyttet på den tiden.

I løpet av 2018 må man ha på plass et budsjett.

2018/2019 starte med å sette opp utstillingen.

• Tematisering

Det viktigste tema for dette museet er å vise hvordan fiskebruket på Vorterøy fungerte på 50/60 tallet på.

Tanken er å ha en utstilling som viser aktiviteter som foregikk på fiskebruket. Eksisterende utstyr/redskaper må settes i stand slik at det kan benyttes og utstyr som mangler må skaffes til veie.

Fiskebruket på Vorterøy var den eneste muligheten for kvinner å tjene penger i denne tidsperioden. Når det var stort innsig av fisk (spesielt seifiske) så ble alle som kunne arbeide (inklusiv kvinner og barn) innkalt for å hjelpe til å bearbeide og få fisken sperret og hengt på hjell.

Det er også ønskelig med en årlig ”åpen dag” for skoleelever og andre der man i praksis viser aktiviteten ved mottaket.

Post og butikk var en viktig del av fiskebruket er fortsatt intakt og bygdelaget har sommer butikk i disse lokaler. Vi ser derfor for oss muligheten for gjenskape både post og butikk slik det var på den tiden.

Den kan også være aktuelt å ha en liten informasjonsdel som forteller noe om utvikling og folketall på Vorterøy gjennom tiden. Tvangsflytting, nedbrenning av hus er også en dramatisk historie som bør kunne visualiseres. Det jobbes med å intervjue de folk som flyttet tilbake etter krigen.

Det er funnet områder med fortidsminner på øya. Disse ønsker vi å skilte/markere og merke inn på et kart over øya.

Det finnes sterke samiske røtter på Vorterøy og det kryr av samiske navn som selv i dag benyttes. Alle disse navn ønsker vi å få inn på overnevnte kart.

Det er igangsatt et arbeid med å katalogisere alle fiskebåter som har hatt tilknytning til øya.

Det finnes også en fiske hesje som ble benyttet av fiskebruket. Denne er nå renovert og kan benyttes.

• Finansiering

Finansiering av prosjektet vil vi måtte komme tilbake til når vi får mer oversikt over kostnader ved de tanker og ideer som vi har. Mye av det praktiske arbeidet som må gjøres vil bli utført på dugnad av folk på Vorterøy. Vi ser i første omgang heller ingen behov for noen lønnskostnader for oppstart og drift av museet.

De største utgiftene vil derfor være innkjøp av det som trengs av hjelpemidler for å kunne visualisere fiskerimottaket på en best mulig måte (bilder, video, utforming av tekstlig informasjon osv.). I tillegg vil det være behov for å oppgradere det elektriske i dette lokalet.

Vi vil gå ganske brett ut og søke om små bidrag fra flere bidragsytere. Vi har tidligere fått støtte fra mange aktører (UNI stiftelsen, Norsk Kulturminnefond, Sametinget, Fiskarlaget Nord, Troms Fylke, Skjervøy kommune og Lerøy Aurora).

Vi ønsker også å diskutere med NTM om hjelp og støtte til søknader om finansiering i til til den praktiske bidrag fra museet (hjelp til å renovere eksisterende utstyr og eventuelt lage kopier av utstyr.).

Status per 30 desember 2020

Den gamleste delen av fiskebruket er nå brakt i stand slik det så ut ved oppstart på 50 tallet. Alt av gamle reoler (som var brukt som lager til butikken) er fjærnet- Vegger og tak er malt. Det meste av det gamle utstyret som ble brukt på fiskebruket er restaurert og malt (sløyekar, vekt ol.). Skyllekar og trillebåre var i så dårlig stand at de ikke kunne benyttes. Snekkeren på Nord Troms Museum har bygget ny tro kjopi av disse redskapene. Vi har begynt å plassere utstyret slik det skal skal være. Resten vil bli gjort våren 2021.

Gruppen som har jobbet med å etablere et kjøkken slik det var på 50 tallet er nå ferdig selve opp pussingen av rommet og har innredet kjøkkenet slik det skal være kun nen få gjenstander (ovn, kjøkkenskap etc.) mangler og vil bli satt inn våren 2021.

Den gamle garsjen vil bli benyttet til utstilling av ei sjekt (gamle båten som var eid av Maria som jobbet for Isak Salamonsen). I tillegg vil det bli utstilt en gammel sjarkmotor (som er i full stand) samt diværse fiskeutstyr. Rommet er nå klargjort for det. Himlingen er fjærnet og det er blitt laget nytt innvendig tak som er malt. Det er også bygd trapp opp til hems på tilstøtende rom (over kafe).

Arbeidet med å legge opp strøm og kontakter til alle rommene er påbegynt (av Mikalsen Innstallasjon) og vil bli ferdigstilt januar 2021.

Det planlegges innvielse i første halvdel av juli 2021 med full fest og mange inviterte gjester (i tillegg til alle som har tilknytning til øya).

 

Renovering

Renovering av ekspedisjonskaia 2010 – 2011

Kaianlegget med ekspedisjonskai, fiskebruk, post og butikk var eid av nord Troms Museum. Museet hadde ikke hadde midler til å vedlikeholde kaia. Kaianlegget ble etter hvert  i en så dårlig forfatning at hurtigbåt truet med å nekte å legge til ved kaia. Vorterøy Bygdelag jobbet derfor i flere år med å skaffe penger til restaurering av kai. I 2009 ble Bygdelaget enige med  Nord Troms Museum og Lerøy Aurora (som hadde anlegg i nærheten) om å etablere en stiftelse med det formål å skaffe midler til å renovere kaianlegget. Skjervøy kommune stilte seg positiv til å delta i dette arbeidet. Dersom man klarte å skaffe tilveie midler påtok kommunen seg å stå som byggherre for den delen av kaia som ble benyttet til ekspedring av hurtigbåt. Stiftelsen skulle stå for renovering av resten av kaianlegget.

Som en del av denne avtalen ble eieforholdet overført fra Nord Troms Museum til Skjervøy kommune. Firmaet Barlindhaug fikk i oppdrag av kommunen å lage et kostnadsoverslag på dette arbeidet. Høsten 2009 og vinter 2010 ble benyttet til å søke om midler fra mange aktører. Troms Fylkeskommune gikk med på å dekke deler av utgiftene. Lerøy Aurora forpliktet seg til å leie deler av anlegget i minimum 25 år der leien skulle gå til å dekke kommunens banklån til renovering av ekspedisjonskaia. Vorterøy Bygdelag gikk inn med en egenandel på 300.000 kr.

Jobben for renovering av ekspedisjonskaia ble sendt ut på anbud og Firmaet Johnsen & Sønn, Tromsø vant anbudsrunden og høsten 2010 ble arbeidet igangsatt.

Ekspedisjonskaia som kommunen påtok seg ansvaret med å renovere er markert i grått. Resten av kaianlegget (fiskebruk, post, butikk  og andre skur) er Stiftelsens ansvar.

Det ble et kort opphold i arbeidet i tidsrommet november 2010 til februar 2011 på grunn av faren forbundet med å rive ytre delen av kai i mørketiden. Når solen var tilbake i februar 2011 startet arbeidet opp igjenn.

Bygging av nytt godsskur

Stiftelsen hadde i løpet av høsten og vinteren skaffet tilveie en del midler slik at de kunne starte opp med renovering av den del av kaianlegget som ikke ble omfattet av bygging av ny ekspedisjonskai. I forbindelse med bygging av ekspedisjonskaien skulle ytre del av kaianlegget rives. Det gamle godsskuret var plassert på den delen som skulle rives. Bygdelaget/Stiftelsen bestemte seg for å bygge nytt godsskur i forlengelse av fiskebruket. Lerløy Aurora betalte deler av materialutgifter til godsskuret mot at de fikk innreid et lite kjemikalirom i bygget. De lokalansatte på Lerøy tok også ansvar for å sette opp råbygget til godsskuret. Kledning og bygging av tak, samt allt innvendig arbeid, ble gjort på dugnad av folk på Vorterøy i løpet av vinter og vår 2011. I tillegg til selve godsskuret ble det innredet et loft over godsskuret som benyttes til møterom og venterom.

Firmaet Johnsen og Sønn ferdigstilte arbeidet med ekspedisjonskaien i løpet av mai  2011. På grunn av sykdom hos en av de ansatte i firmaet stilte folk på Vorterøy opp å hjalp til med ferdigstillelsen av ekspedisjonskaia. Til gjengjeld hjalp firmaet Stiftelsen/Bygdelaget med peling og fundamentering av de kaidelene som ikke var en del av ekspedisjonskaia.

Totalt kostet renovering av ekspedisjonskaia Kr. 3.240.000,-. Den ble finansiert av Troms Fylkeskommune, Lerøy Aurora og Vorterøy Bygdelag. Skjervøy kommune var byggherre.

Bygging av godsskur kostet rundt Kr. 360.000,-  finansiert av Lerøy Aurora, Skjervøy kommune, Fiskarlaget Nord, Vorterøy Bygdelag og Stiftelsen Vorterøy kai. Folk på Vorterøy la ned rundt 1200 dugnadstimer med å ferdigstille bygget.

I tillegg ble de kaibitene (uten kaiskur), som ikke tilhørte ekspedisjonskaia, utbedret for rundt kr. 200.000,-. Dette ble finansiert av Stiftelsen UNI, egenkapital samt gjenytelser  fra  Firmaet Johnsen & Sønn. Bygdelaget stilte med materialer som ble tatt vare på i forbindelse med riving av ytre kai.

Kaifest

I juni 2011 ble det innvitert til stor kaifest der alle bidragsyterne og de som hadde jobbet med kaia var innvitert. Det ble servert mye god mat og drikke. Det var taler fra ordfører, Fylkesorfører, fra Lerøy, fra Firmaet Johnsen & Sønn, Bygdelaget og Stiftelsen. Nikkebykvartetten spilte til dans og det ble danset til den lyse morgen.

Renovering av kaifundament under bryggene – 2013

Det som gjenstod av arbeid under kaia var renovering av fundamentet under bryggene (fiskebruk, post, butikk, bensinskur og «hybel»). 2012 ble derfor benyttet til å søke om finansiering for ferdigstillelse av dette arbeidet. I 2013 var finansiering av dette arbeidet klart.

Arbeidet ble utført i løpet av oktober 2013. Stort sett allt av peler under bryggene ble skiftet. De ytre pelene ble pelet ned i grunnen. Det måtte bygges egen pelemaskin for å utføre denne jobben. Taket inne i brygga var for lavt til å bruke pelemaskinen de hadde benyttet på yttersiden av brygga. Det ble derfor en utfordrene jobb å få slått ned disse pelene. Resten av pelene ble boltet fast i fjell.

Kaidekket inne i bryggene var seget i årenes løp og var derfor lavere enn dekket på den nybygde ekspedisjonskaia. De hadde derfor en utfordrene jobb med å jekke opp kaifundamentet under fiskebruket for å utligne denne forskjellen. Dette arbeidet ble meget vellykket og høydeforskjellen er nå uten betydning.

Det finnes ingen tegninger av det gamle kaifundamentet. Arbeidet ble utført i samme stil som det gamle fundamentet var bygget og slik at fundamentet under bryggene og den nybygde ekspedisjonskaia ble en naturlig forlengelse av hverandre.

I tillegg til de tre som jobbet fulle dager i hele oktober med å ferdigstille arbeidet var det lagt ned mange dugnadstimer av folk fra bygda.

Totalt kostet høstens renovering rundt Kr. 350.000,-. Arbeidet ble finansiert av UNI stiftelsen , Lerøy Aurora, Skjervøy kommune og Norsk Kulturminnefond.

Det er enda mye renovering som gjenstår før kaianlegget er tilbake til opprinnelig standard. Det første som står på planen er å renovere taket på bryggene. Dette arbeidet vil bli startet opp i 2014  dersom det blir mulig å skaffe finansiering. Selve arbeidet er er planlagt gjort på dugnad.