Prosjektplan museum

Etablering av museum som viser fiskerimottak på Vorterøy i tidsrommet etter krigen.

 

Utarbeidet av:           Jan Ole Johansen og Rolf Terje Enoksen på vegne av Stiftelsen Vorterøy kai

Versjon:                     1.0

Dato:                          07 november 2016, oppdatert 30 desember 2020.

• Bakgrunn

Vorterøy kai ble i 1993 overdratt fra tidligere eier Isak og Steivor Salamonsen til Nord Troms Museum. Anlegget var allerede da i dårlig forfatning. Museet gjorde en del utbedringer i årene etter overtakelsen men forfallet ble etter hvert så stor at hurtigbåtselskapet truet med å kutte anløp til kaia av sikkerhetsgrunner.

Bygdelaget hadde i lang tid arbeidet med å sikre en oppgradering av kaianlegget. I 2010 ble det enighet mellom Nord Troms Museum (NTM), Lerøy Aurora og Bygdelaget om å danne en Stiftelse for å få gjennomført dette arbeidet. Avtalen i bunnen var at NMT skulle overdra anlegget vederlagsfritt til Skjervøy kommune og at kommunen skulle stå for utbedring av ekspedisjonskaia.

Det ble laget en avtale mellom Skjervøy kommune og Stiftelsen for drift og vedlikehold av anlegget (varighet 25 år). I tillegg ble det inngått en avtale mellom stiftelsen og Lerøy Aurora om leie av deler av kaianlegget og der leieinntektene i sin helhet gikk til avbetaling av kommunens lån for bygging av den nye ekspedisjons kaia.

Kommunen brukte 3,24 millioner kroner på utbedring av ekspedisjonskaia. I tillegg har Stiftelsen siden 2011 investert rundt 1,5 millioner på renovering av fundament under bygningene og renovering av tak på bygningene. Det er også utført betydelig utbedring av panel i ytterveggene. Disse utbedringene er finansiert med støtte fra Norsk Kulturminnefond, UNI stiftelsen, Fiskarlaget Nord, Sametinget, Sparebankstifteslsen og Lerøy Aurora. Det meste av arbeidet har vært gjort på dugnad av fastboende og hyttefolk på Vorterøy.

Stiftelsen har nå gjennomført det viktigste av grunnlaget for etablering av stiftelsen. Det som gjenstår er i stor grad ivaretakelse av de avtaler som er inngått og noe mindre vedlikehold i årene fremover.

Det har vært et ønske om å se på muligheten for å etablere et lite museum i anlegget som viser hvordan fiskemottak ble utført på Vorterøy i årene etter krigen. Dette arbeidet har vært satt i bero da man til nå har konsentrert seg om å få ferdigstilt renoveringen av bryggene.

Stiftelsen ser nå på muligheten for å få igangsatt dette arbeidet i samarbeid med Nord Troms Museum, Vorterøy bygdelag og andre aktører.

• Organisering/rollefordeling

Stiftelsen Vorterøy kai

Styret i Stiftelsen vil ha en overordnet ansvar og koordinering av arbeidet med å finansiere og gjennomføre prosjektet

Nord Troms Museum

Det vil være behov for aktiv medvirkning av NTM med hvordan man visualiserer historien rundt et fiskemottak etter krigen. Vi ser også for oss at vi trenger hjelp til å lage/skaffe tilveie utstyr som ble benyttet i denne tidsperioden og som vi mangler. Det er også behov for hjelp av NTM til hvor og hvordan man søker midler til denne type etablering.

Bygdelaget

Bygdelaget må være en viktig medspiller i dette prosjektet da mye av arbeidet med etableringen og driften av museet vil utføres av lokalbefolkningen. Dette gjelder spesielt det fysiske arbeid med å bygge opp en ”kopi” av det gamle fiskemottaket på Vorterøy.

Driften av museet vil også være en del av bygdas aktivitet. Den årlige aktivitetsdagen vil involvere mange av bygdas innbyggere.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe på 5 personer fra Vorterøy som vil jobbe med planlegging av museet i samarbeid med de andre aktørene.

Skjervøy kommune

Vi ser for oss muligheten til å ha en årlig aktivitetsdag på Vorterøy rettet mot skoleverket der man demonstrerer aktiviteten på et fisker mottak i gamle dager. Det er fortsatt voksne på Vorterøy som var med å arbeidet på fiskebruket. For å få dette til må man jobbe for å få dette inn som en del av undervisningen i skolen (temadag/aktivitetsdag).

Lerøy Aurora

Lerøy har en visningskonsesjon ved Vorterøy. Vi ser på muligheten for at vår aktivitet kan bli en del av Lerøys aktivitet i visnings konsesjonen. Vise utviklingen fra 50 tallets fiskemottak mot dagens effektive lakseoppdrett.

• Tidsperpektiv

Planene er å starte i løpet av sommeren 2017 med å gjøre i stand lokalene med tanke på å etablere et fiskemottak slik det så ut på 50/60 tallet.

Det aller eldste delen av fiskebruket ble etter utvidelsen av fiskebruket på 60 tall benyttet som lagerlokaler til butikken. Disse skillevegger samt lager reoler må rives for å gjenskape det opprinnelige fiskebruket.

I løpet av høsten 2017 bør man også komme i gang med arbeidet med å grovplanlegge hva som skal inn i museet og tanker å ideer på hvordan man kan visualisere aktiviteten på fiskebruket (vise utstyr som ble brukt på den tiden, bildemateriale, video/film osv.).

Igangsette arbeidet med å restaurere det utstyret som allerede finnes på fiskebruket, samt jobbe med å få en oversikt over hva man trenger av gamle redskaper som ble benyttet på den tiden.

I løpet av 2018 må man ha på plass et budsjett.

2018/2019 starte med å sette opp utstillingen.

• Tematisering

Det viktigste tema for dette museet er å vise hvordan fiskebruket på Vorterøy fungerte på 50/60 tallet på.

Tanken er å ha en utstilling som viser aktiviteter som foregikk på fiskebruket. Eksisterende utstyr/redskaper må settes i stand slik at det kan benyttes og utstyr som mangler må skaffes til veie.

Fiskebruket på Vorterøy var den eneste muligheten for kvinner å tjene penger i denne tidsperioden. Når det var stort innsig av fisk (spesielt seifiske) så ble alle som kunne arbeide (inklusiv kvinner og barn) innkalt for å hjelpe til å bearbeide og få fisken sperret og hengt på hjell.

Det er også ønskelig med en årlig ”åpen dag” for skoleelever og andre der man i praksis viser aktiviteten ved mottaket.

Post og butikk var en viktig del av fiskebruket er fortsatt intakt og bygdelaget har sommer butikk i disse lokaler. Vi ser derfor for oss muligheten for gjenskape både post og butikk slik det var på den tiden.

Den kan også være aktuelt å ha en liten informasjonsdel som forteller noe om utvikling og folketall på Vorterøy gjennom tiden. Tvangsflytting, nedbrenning av hus er også en dramatisk historie som bør kunne visualiseres. Det jobbes med å intervjue de folk som flyttet tilbake etter krigen.

Det er funnet områder med fortidsminner på øya. Disse ønsker vi å skilte/markere og merke inn på et kart over øya.

Det finnes sterke samiske røtter på Vorterøy og det kryr av samiske navn som selv i dag benyttes. Alle disse navn ønsker vi å få inn på overnevnte kart.

Det er igangsatt et arbeid med å katalogisere alle fiskebåter som har hatt tilknytning til øya.

Det finnes også en fiske hesje som ble benyttet av fiskebruket. Denne er nå renovert og kan benyttes.

• Finansiering

Finansiering av prosjektet vil vi måtte komme tilbake til når vi får mer oversikt over kostnader ved de tanker og ideer som vi har. Mye av det praktiske arbeidet som må gjøres vil bli utført på dugnad av folk på Vorterøy. Vi ser i første omgang heller ingen behov for noen lønnskostnader for oppstart og drift av museet.

De største utgiftene vil derfor være innkjøp av det som trengs av hjelpemidler for å kunne visualisere fiskerimottaket på en best mulig måte (bilder, video, utforming av tekstlig informasjon osv.). I tillegg vil det være behov for å oppgradere det elektriske i dette lokalet.

Vi vil gå ganske brett ut og søke om små bidrag fra flere bidragsytere. Vi har tidligere fått støtte fra mange aktører (UNI stiftelsen, Norsk Kulturminnefond, Sametinget, Fiskarlaget Nord, Troms Fylke, Skjervøy kommune og Lerøy Aurora).

Vi ønsker også å diskutere med NTM om hjelp og støtte til søknader om finansiering i til til den praktiske bidrag fra museet (hjelp til å renovere eksisterende utstyr og eventuelt lage kopier av utstyr.).

Status per 30 desember 2020

Den gamleste delen av fiskebruket er nå brakt i stand slik det så ut ved oppstart på 50 tallet. Alt av gamle reoler (som var brukt som lager til butikken) er fjærnet- Vegger og tak er malt. Det meste av det gamle utstyret som ble brukt på fiskebruket er restaurert og malt (sløyekar, vekt ol.). Skyllekar og trillebåre var i så dårlig stand at de ikke kunne benyttes. Snekkeren på Nord Troms Museum har bygget ny tro kjopi av disse redskapene. Vi har begynt å plassere utstyret slik det skal skal være. Resten vil bli gjort våren 2021.

Gruppen som har jobbet med å etablere et kjøkken slik det var på 50 tallet er nå ferdig selve opp pussingen av rommet og har innredet kjøkkenet slik det skal være kun nen få gjenstander (ovn, kjøkkenskap etc.) mangler og vil bli satt inn våren 2021.

Den gamle garsjen vil bli benyttet til utstilling av ei sjekt (gamle båten som var eid av Maria som jobbet for Isak Salamonsen). I tillegg vil det bli utstilt en gammel sjarkmotor (som er i full stand) samt diværse fiskeutstyr. Rommet er nå klargjort for det. Himlingen er fjærnet og det er blitt laget nytt innvendig tak som er malt. Det er også bygd trapp opp til hems på tilstøtende rom (over kafe).

Arbeidet med å legge opp strøm og kontakter til alle rommene er påbegynt (av Mikalsen Innstallasjon) og vil bli ferdigstilt januar 2021.

Det planlegges innvielse i første halvdel av juli 2021 med full fest og mange inviterte gjester (i tillegg til alle som har tilknytning til øya).

 

Reklame