Prosjekt Vorterøy kai – bakgrunn

All bebyggelse på Vorterøy ble brent under krigen. Post og butikk ble etter krigen drevet fra Skaga. I 1957 overtok Isak Salamonsen posten og flyttet denne til Myreng, til en gammel tyskerbrakke som var hentet på Breivikeidet. Året etter startet Isak opp butikk i samme lokaler, samt i begrenset omfang med å kjøpe og selge fisk.  En viktig del av jobben var ansvaret for ekspedering av lokalbåten. I 1960 ble ekspedisjonskaia bygget og det ble slutt på ekspedering av lokalbåten fra båt til stor glede for alle på Vorterøy. Fiskebruk ble bygget i 1964.

Kun kaipålene på ekspedisjonskaia er kreosotimpregnert mens resten av kaia – påler, tenger, åser og dekket var bygget av uimpregnert materiale.

I 1987, etter 30 års virke, avsluttet Isak Salamonsen driften av post og butikk; fiskebruket var lagt ned noen år før. Ekspedering av hurtigbåt ble overtatt av Vorterøy Bygdelag. Forfallet på kaianlegget var på den tiden blitt meget synlig. Bygdelaget tok derfor på seg ansvar med å skaffe penger til renovering av ekspedisjonskaia. Med penger fra Fylkets kaifond, kulturetaten i fylket, Skjervøy kommune, Fiskarlaget samt innsamlede penger fra beboerne på Vorterøy ble firmaet Sørensen & Sønn fra Arnøyhamn leid inn for å utføre arbeidet. Det ble da også opprettet et kaifond i bygdelagets regi der 50 % av påstigende passasjeravgift gikk inn i fondet.

I 1994 ble kai og all bygningsmasse overdratt til Nord Troms Museum.  Museet gjorde de første årene en del utbedring av kaia under fiskebruket samt skiftet dekke på landgangen mellom ekspedisjonskai og fiskebruket. De siste 9 – 10 årene har ikke museet hatt midler til vedlikehold av kaia. Bygdelaget har derfor ved flere anledninger både skaffet eksterne midler samt brukt av egne midler til å vedlikeholde kaia. Åser og dekket er derfor blitt skiftet på store deler av kaianlegget, samt skiftet skråband på de mest utsatte steder. Arbeidet er for det meste utført på dugnad av de få fastboende.

Da tidligere Dåfjord Laks (nå Lerøy Eurora) startet oppdrett ved Kågen fikk de tilatelse til å benytte kaia mot en liten årsavgift. De første årene utførte også de ansatte på laksebruket noe vedlikehold på kaia.

Bygdelaget driver sommerbutikk i det gamle butikklokalet til kaianlegget. Kaiskurene på ekspedisjonskaia blir benyttet i forbindelse med ekspedering av gods og frakt, mens fiskebruket blir i sin helhet benyttet av Lerøy Aurora.

Reklamer
Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Formål med stiftelsen

Stiftelsen Vorterøy kai har som hovedformål å skaffe tilveie midler for renovering av kai og bygninger på indre del av det gamle kaianlegget på gnr. 47, bnr. 29. på Vorterøy i Skjervøy kommune.

Kaianlegget, som tidligere var eid av Nord Troms Museum, er i forbindelse med etableringen av stiftelsen i sin helhet overdratt til Skjervøy kommune.

Ytre del av kaia (ekspedisjonskaia) skal totalrenoveres av Skjervøy kommune. Indre del av kaianlegget er det stiftelsens ansvar å skaffe tilveie midler til renovering og vedlikehold.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Prosjektplan museum

Etablering av museum som viser fiskerimottak på Vorterøy i tidsrommet etter krigen.

 

Utarbeidet av:           Jan Ole Johansen og Rolf Terje Enoksen på vegne av Stiftelsen Vorterøy kai

Versjon:                     1.0

Dato:                          07 november 2016

 

  • Bakgrunn

Vorterøy kai ble i 1993 overdratt fra tidligere eier Isak og Steivor Salamonsen til Nord Troms Museum. Anlegget var allerede da i dårlig forfatning. Museet gjorde en del utbedringer i årene etter overtakelsen men forfallet ble etter hvert så stor at hurtigbåtselskapet truet med å kutte anløp til kaia av sikkerhetsgrunner.

Bygdelaget hadde i lang tid arbeidet med å sikre en oppgradering av kaianlegget. I 2010 ble det enighet mellom Nord Troms Museum (NTM), Lerøy Aurora og Bygdelaget om å danne en Stiftelse for å få gjennomført dette arbeidet. Avtalen i bunnen var at NMT skulle overdra anlegget vederlagsfritt til Skjervøy kommune og at kommunen skulle stå for utbedring av ekspedisjonskaia.

Det ble laget en avtale mellom Skjervøy kommune og Stiftelsen for drift og vedlikehold av anlegget (varighet 25 år). I tillegg ble det inngått en avtale mellom stiftelsen og Lerøy Aurora om leie av deler av kaianlegget og der leieinntektene i sin helhet gikk til avbetaling av kommunens lån for bygging av den nye ekspedisjons kaia.

Kommunen brukte 3,24 millioner kroner på utbedring av ekspedisjonskaia. I tillegg har Stiftelsen siden 2011 investert rundt 1,5 millioner på renovering av fundament under bygningene og renovering av tak på bygningene. Det er også utført betydelig utbedring av panel i ytterveggene. Disse utbedringene er finansiert med støtte fra Norsk Kulturminnefond, UNI stiftelsen, Fiskarlaget Nord, Sametinget og Lerøy Aurora. Det meste av arbeidet har vært gjort på dugnad av fastboende og hyttefolk på Vorterøy.

Stiftelsen har nå gjennomført det viktigste av grunnlaget for etablering av stiftelsen. Det som gjenstår er i stor grad ivaretakelse av de avtaler som er inngått og noe mindre vedlikehold i årene fremover.

Det har vært et ønske om å se på muligheten for å etablere et lite museum i anlegget som viser hvordan fiskemottak ble utført på Vorterøy i årene etter krigen. Dette arbeidet har vært satt i bero da man til nå har konsentrert seg om å få ferdigstilt renoveringen av bryggene.

Stiftelsen ser nå på muligheten for å få igangsatt dette arbeidet i samarbeid med Nord Troms Museum, Vorterøy bygdelag og andre aktører.

  • Organisering/rollefordeling

Stiftelsen Vorterøy kai

Styret i Stiftelsen vil ha en overordnet ansvar og koordinering av arbeidet med å finansiere og gjennomføre prosjektet

Nord Troms Museum

Det vil være behov for aktiv medvirkning av NTM med hvordan man visualiserer historien rundt et fiskemottak etter krigen. Vi ser også for oss at vi trenger hjelp til å lage/skaffe tilveie utstyr som ble benyttet i denne tidsperioden og som vi mangler. Det er også behov for hjelp av NTM til hvor og hvordan man søker midler til denne type etablering.

Bygdelaget

Bygdelaget må være en viktig medspiller i dette prosjektet da mye av arbeidet med etableringen og driften av museet vil utføres av lokalbefolkningen. Dette gjelder spesielt det fysiske arbeid med å bygge opp en ”kopi” av det gamle fiskemottaket på Vorterøy.

Driften av museet vil også være en del av bygdas aktivitet. Den årlige aktivitetsdagen vil involvere mange av bygdas innbyggere.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe på 5 personer fra Vorterøy som vil jobbe med planlegging av museet i samarbeid med de andre aktørene.

Skjervøy kommune

Vi ser for oss muligheten til å ha en årlig aktivitetsdag på Vorterøy rettet mot skoleverket der man demonstrerer aktiviteten på et fisker mottak i gamle dager. Det er fortsatt voksne på Vorterøy som var med å arbeidet på fiskebruket. For å få dette til må man jobbe for å få dette inn som en del av undervisningen i skolen (temadag/aktivitetsdag).

Lerøy Aurora

Lerøy har en visningskonsesjon ved Vorterøy. Vi ser på muligheten for at vår aktivitet kan bli en del av Lerøys aktivitet i visnings konsesjonen. Vise utviklingen fra 50 tallets fiskemottak mot dagens effektive lakseoppdrett.

  • Tidsperpektiv

Planene er å starte i løpet av sommeren 2017 med å gjøre i stand lokalene med tanke på å etablere et fiskemottak slik det så ut på 50/60 tallet.

Det aller eldste delen av fiskebruket ble etter utvidelsen av fiskebruket på 60 tall benyttet som lagerlokaler til butikken. Disse skillevegger samt lager reoler må rives for å gjenskape det opprinnelige fiskebruket.

I løpet av høsten 2017 bør man også komme i gang med arbeidet med å grovplanlegge hva som skal inn i museet og tanker å ideer på hvordan man kan visualisere aktiviteten på fiskebruket (vise utstyr som ble brukt på den tiden, bildemateriale, video/film osv.).

Igangsette arbeidet med å restaurere det utstyret som allerede finnes på fiskebruket, samt jobbe med å få en oversikt over hva man trenger av gamle redskaper som ble benyttet på den tiden.

I løpet av 2018 må man ha på plass et budsjett.

2018/2019 starte med å sette opp utstillingen.

  • Tematisering

Det viktigste tema for dette museet er å vise hvordan fiskebruket på Vorterøy fungerte på 50/60 tallet på.

Tanken er å ha en utstilling som viser aktiviteter som foregikk på fiskebruket. Eksisterende utstyr/redskaper må settes i stand slik at det kan benyttes og utstyr som mangler må skaffes til veie.

Fiskebruket på Vorterøy var den eneste muligheten for kvinner å tjene penger i denne tidsperioden. Når det var stort innsig av fisk (spesielt seifiske) så ble alle som kunne arbeide (inklusiv kvinner og barn) innkalt for å hjelpe til å bearbeide og få fisken sperret og hengt på hjell.

Det er også ønskelig med en årlig ”åpen dag” for skoleelever og andre der man i praksis viser aktiviteten ved mottaket.

Post og butikk var en viktig del av fiskebruket er fortsatt intakt og bygdelaget har sommer butikk i disse lokaler. Vi ser derfor for oss muligheten for gjenskape både post og butikk slik det var på den tiden.

Den kan også være aktuelt å ha en liten informasjonsdel som forteller noe om utvikling og folketall på Vorterøy gjennom tiden. Tvangsflytting, nedbrenning av hus er også en dramatisk historie som bør kunne visualiseres. Det jobbes med å intervjue de folk som flyttet tilbake etter krigen.

Det er funnet områder med fortidsminner på øya. Disse ønsker vi å skilte/markere og merke inn på et kart over øya.

Det finnes sterke samiske røtter på Vorterøy og det kryr av samiske navn som selv i dag benyttes. Alle disse navn ønsker vi å få inn på overnevnte kart.

Det er igangsatt et arbeid med å katalogisere alle fiskebåter som har hatt tilknytning til øya.

Det finnes også en fiske hesje som ble benyttet av fiskebruket. Denne er nå renovert og kan benyttes.

  • Finansiering

Finansiering av prosjektet vil vi måtte komme tilbake til når vi får mer oversikt over kostnader ved de tanker og ideer som vi har. Mye av det praktiske arbeidet som må gjøres vil bli utført på dugnad av folk på Vorterøy. Vi ser i første omgang heller ingen behov for noen lønnskostnader for oppstart og drift av museet.

De største utgiftene vil derfor være innkjøp av det som trengs av hjelpemidler for å kunne visualisere fiskerimottaket på en best mulig måte (bilder, video, utforming av tekstlig informasjon osv.). I tillegg vil det være behov for å oppgradere det elektriske i dette lokalet.

Vi vil gå ganske brett ut og søke om små bidrag fra flere bidragsytere. Vi har tidligere fått støtte fra mange aktører (UNI stiftelsen, Norsk Kulturminnefond, Sametinget, Fiskarlaget Nord, Troms Fylke, Skjervøy kommune og Lerøy Aurora).

Vi ønsker også å diskutere med NTM om hjelp og støtte til søknader om finansiering i til til den praktiske bidrag fra museet (hjelp til å renovere eksisterende utstyr og eventuelt lage kopier av utstyr.).

Arbeidspakker:

  1. Fiskebruk

AP-1.1                      

Fysisk tilrettelegging av lokalet som skal benyttes som fiskermottak.

Oppstart :                  01.07.2017

Ferdig:                       15 september 2017

Ansvarlig:                  Jan Ole Johansen

Andre deltakere:      Arbeidsgruppa + dugnad fra andre innbyggere.

AP-1.2          

Planlegge hvilke utstyr/redskaper som det er behov for å vis en normal drift av et fiskerimottak.

Finne ut hvilke utstyr/redskaper som eksisterer , hva som må repareres, og hva som trengs å skaffes tilveie fra annet hold.

Lage en tegning for plassering av utstyr/redskaper.

Planlegge hvilke oppgraderinger som trengs (elektrisk, +++)

Oppstart:                   15 september 2017

Ferdig:                       15 oktober 2017

Ansvarlig:                  Jan Ole Johansen

Andre deltakere:      NTM, Arbeidsgruppa + dugnad fra andre innbyggere.

AP-1.3

Planlegge hvordan selve utstillingen skal se ut. Hva trengs av utstyr for å lage en utstilling som forteller historien om et fiskerimottak. Tekst, bilder video/film osv.

Oppstart:                   01 oktober 2017

Ferdig:                       30 november 2017

Ansvarlig:                  NTM/Rolf Terje/Jan Ole

Andre deltakere:      Prosjektgruppa

AP-1.4

Utarbeide et første budsjett for et fiskerimottak som kan benyttes til å søke om midler.

Oppstart:                   01 desember 2017

Ferdig:                       01 april 2018

Ansvarlig:                  Rolf Terje Enoksen

Andre deltakere:      NTM/ Jan Ole Johansen

AP-1.5

Søke om finansiell støtte til prosjektet

Oppstart:                   01 mars 2018

Ferdig:                       01 juni 2018

Ansvarlig:                  Rolf Terje Enoksen

Andre deltakere:      TBD

AP-1.6

Planlegge et opplegg for en åpen dag der man viser i praksis hvordan mottak og bearbeiding av fisk foregikk på 50/60 tallet.

Oppstart:                   01 mars 2018

Ferdig:                       01 juni 2018

Ansvarlig:                  Jan Ole Johansen

Andre deltakere:      TBD

 

AP-1.7

Skaffe tilveie arbeidsklær som ble benyttet av folk på 50/60 tallet

Oppstart:                   01 mars 2018

Ferdig:                       31 desember 2018

Ansvarlig:                  TBD

Andre deltakere:      TBD

 

  1. Post/butikk

 

AP-2

Arbeidsplan for hvordan butikk/post blir brakt tilbake til hvordan det så ut på 50 og 60 tallet.

Oppstart:                   01 juni 2017

Ferdig:                       30 oktober 2018

Ansvarlig:                  TBD

Andre deltakere:      TBD

 

  1. Intervju av gamle Vorterøy væringer

 

AP-3

Videointervjuer av gamle Vorterøy væringer ang. tvangsfraflytting/gjenreising under/etter krigen. Tvangsfraflytting på 60 tallet. Utvikling av folketall fra århundreskiftet frem til i dag. Oppbygging og aktiviteten på fiskebruk på 50/60 tallet.

 

Oppstart:                   01 mars 2018

Ferdig:                       31 desember 2018

Ansvarlig:                  TBD

Andre deltakere:      TBD

 

  1. Registrering av gamle fiskebåter

 

AP-4

Registrering av fiskebåter med tilknytning til Vorterøy

Oppstart:                   Igangsatt

Ferdig:                       01 juni 2018

Ansvarlig:                  Odd Olsen

Andre deltakere:      John Olsen

 

  1. Registrering av fortidsminner

 

AP-5

Fortidsminner, samisk aktiviteter på øya. Tursti på vestersida. Gamme/boplass i Djupdalen

 

Oppstart:                   01 mars 2017

Ferdig:                       01 juni 2018

Ansvarlig:                  TBD

Andre deltakere:      TBD

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Renovering

Renovering av ekspedisjonskaia 2010 – 2011

Kaianlegget med ekspedisjonskai, fiskebruk, post og butikk var eid av nord Troms Museum. Museet hadde ikke hadde midler til å vedlikeholde kaia. Kaianlegget ble etter hvert  i en så dårlig forfatning at hurtigbåt truet med å nekte å legge til ved kaia. Vorterøy Bygdelag jobbet derfor i flere år med å skaffe penger til restaurering av kai. I 2009 ble Bygdelaget enige med  Nord Troms Museum og Lerøy Aurora (som hadde anlegg i nærheten) om å etablere en stiftelse med det formål å skaffe midler til å renovere kaianlegget. Skjervøy kommune stilte seg positiv til å delta i dette arbeidet. Dersom man klarte å skaffe tilveie midler påtok kommunen seg å stå som byggherre for den delen av kaia som ble benyttet til ekspedring av hurtigbåt. Stiftelsen skulle stå for renovering av resten av kaianlegget.

Som en del av denne avtalen ble eieforholdet overført fra Nord Troms Museum til Skjervøy kommune. Firmaet Barlindhaug fikk i oppdrag av kommunen å lage et kostnadsoverslag på dette arbeidet. Høsten 2009 og vinter 2010 ble benyttet til å søke om midler fra mange aktører. Troms Fylkeskommune gikk med på å dekke deler av utgiftene. Lerøy Aurora forpliktet seg til å leie deler av anlegget i minimum 25 år der leien skulle gå til å dekke kommunens banklån til renovering av ekspedisjonskaia. Vorterøy Bygdelag gikk inn med en egenandel på 300.000 kr.

Jobben for renovering av ekspedisjonskaia ble sendt ut på anbud og Firmaet Johnsen & Sønn, Tromsø vant anbudsrunden og høsten 2010 ble arbeidet igangsatt.

kaiskisse

Ekspedisjonskaia som kommunen påtok seg ansvaret med å renovere er markert i grått. Resten av kaianlegget (fiskebruk, post, butikk  og andre skur) er Stiftelsens ansvar.

Det ble et kort opphold i arbeidet i tidsrommet november 2010 til februar 2011 på grunn av faren forbundet med å rive ytre delen av kai i mørketiden. Når solen var tilbake i februar 2011 startet arbeidet opp igjenn.

Bygging av nytt godsskur

Stiftelsen hadde i løpet av høsten og vinteren skaffet tilveie en del midler slik at de kunne starte opp med renovering av den del av kaianlegget som ikke ble omfattet av bygging av ny ekspedisjonskai. I forbindelse med bygging av ekspedisjonskaien skulle ytre del av kaianlegget rives. Det gamle godsskuret var plassert på den delen som skulle rives. Bygdelaget/Stiftelsen bestemte seg for å bygge nytt godsskur i forlengelse av fiskebruket. Lerløy Aurora betalte deler av materialutgifter til godsskuret mot at de fikk innreid et lite kjemikalirom i bygget. De lokalansatte på Lerøy tok også ansvar for å sette opp råbygget til godsskuret. Kledning og bygging av tak, samt allt innvendig arbeid, ble gjort på dugnad av folk på Vorterøy i løpet av vinter og vår 2011. I tillegg til selve godsskuret ble det innredet et loft over godsskuret som benyttes til møterom og venterom.

Firmaet Johnsen og Sønn ferdigstilte arbeidet med ekspedisjonskaien i løpet av mai  2011. På grunn av sykdom hos en av de ansatte i firmaet stilte folk på Vorterøy opp å hjalp til med ferdigstillelsen av ekspedisjonskaia. Til gjengjeld hjalp firmaet Stiftelsen/Bygdelaget med peling og fundamentering av de kaidelene som ikke var en del av ekspedisjonskaia.

Totalt kostet renovering av ekspedisjonskaia Kr. 3.240.000,-. Den ble finansiert av Troms Fylkeskommune, Lerøy Aurora og Vorterøy Bygdelag. Skjervøy kommune var byggherre.

Bygging av godsskur kostet rundt Kr. 360.000,-  finansiert av Lerøy Aurora, Skjervøy kommune, Fiskarlaget Nord, Vorterøy Bygdelag og Stiftelsen Vorterøy kai. Folk på Vorterøy la ned rundt 1200 dugnadstimer med å ferdigstille bygget.

I tillegg ble de kaibitene (uten kaiskur), som ikke tilhørte ekspedisjonskaia, utbedret for rundt kr. 200.000,-. Dette ble finansiert av Stiftelsen UNI, egenkapital samt gjenytelser  fra  Firmaet Johnsen & Sønn. Bygdelaget stilte med materialer som ble tatt vare på i forbindelse med riving av ytre kai.

Kaifest

I juni 2011 ble det innvitert til stor kaifest der alle bidragsyterne og de som hadde jobbet med kaia var innvitert. Det ble servert mye god mat og drikke. Det var taler fra ordfører, Fylkesorfører, fra Lerøy, fra Firmaet Johnsen & Sønn, Bygdelaget og Stiftelsen. Nikkebykvartetten spilte til dans og det ble danset til den lyse morgen.

Renovering av kaifundament under bryggene – 2013

Det som gjenstod av arbeid under kaia var renovering av fundamentet under bryggene (fiskebruk, post, butikk, bensinskur og «hybel»). 2012 ble derfor benyttet til å søke om finansiering for ferdigstillelse av dette arbeidet. I 2013 var finansiering av dette arbeidet klart.

Arbeidet ble utført i løpet av oktober 2013. Stort sett allt av peler under bryggene ble skiftet. De ytre pelene ble pelet ned i grunnen. Det måtte bygges egen pelemaskin for å utføre denne jobben. Taket inne i brygga var for lavt til å bruke pelemaskinen de hadde benyttet på yttersiden av brygga. Det ble derfor en utfordrene jobb å få slått ned disse pelene. Resten av pelene ble boltet fast i fjell.

Kaidekket inne i bryggene var seget i årenes løp og var derfor lavere enn dekket på den nybygde ekspedisjonskaia. De hadde derfor en utfordrene jobb med å jekke opp kaifundamentet under fiskebruket for å utligne denne forskjellen. Dette arbeidet ble meget vellykket og høydeforskjellen er nå uten betydning.

Det finnes ingen tegninger av det gamle kaifundamentet. Arbeidet ble utført i samme stil som det gamle fundamentet var bygget og slik at fundamentet under bryggene og den nybygde ekspedisjonskaia ble en naturlig forlengelse av hverandre.

I tillegg til de tre som jobbet fulle dager i hele oktober med å ferdigstille arbeidet var det lagt ned mange dugnadstimer av folk fra bygda.

Totalt kostet høstens renovering rundt Kr. 350.000,-. Arbeidet ble finansiert av UNI stiftelsen , Lerøy Aurora, Skjervøy kommune og Norsk Kulturminnefond.

Det er enda mye renovering som gjenstår før kaianlegget er tilbake til opprinnelig standard. Det første som står på planen er å renovere taket på bryggene. Dette arbeidet vil bli startet opp i 2014  dersom det blir mulig å skaffe finansiering. Selve arbeidet er er planlagt gjort på dugnad.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar